16. november, 2011

Nyttige ord og utrykk om bord i en båt / Maritim ordliste

Denne listen er ikke på noen måte komplett, og vil heller aldri bli det, men den kan bli oppdatert med flere ord og forklaringer hvis du gir meg noen tips.


Akter: Den bakerste delen av et skip. Akterut betyr f.eks. bakerst, i motsetning til forut.

Akterskip: Den delen av skipet som ligger aktenfor (bak) midtskipet.

Aktenfor tvers: Uttrykk for alle rettinger aktenfor (bak) skipets tverrlinje midtskips.

Akterspeil Den flate eller svakt krummede del av et skips akterende (bakende). Tidligere ble akterspeilet på skipet besmykket med billedskjærerarbeider.

Akterlig trim: Skipet ligger dypere i vannet akterut (bak) enn forut.

Akterutseilt: Skipet seiler fra en eller flere av mannskapet i en havn.

Ankerbøye: Flytende (forankret) ankerfeste. Bøye for å markere hvor ankeret ligger, eller til å dra opp et anker med.

Astronomisk Navigasjon: Posisjonsbestemmelser ved hjelp av himmellegemer.

Avdrift: Et fartøys sideforskyvning i forhold til den styrte kurs pga. vind og sjø.

Avfarende plass: Plassen man seiler fra.

Babord: Fartøyets venstre side sett aktenfra (bakfra)

Bakke: Gå akterover (bakover)

Bakkstørn: Uttrykk for innvendig rengjøring/vasking om bord. Vanlige bakstørndager er onsdag og lørdag. 

Bakstørn: Bakstørn er det ferskingen om bord som får. Det går ut på og gjøre klart til måltidene i messen og bære ut maten fra byssa. Personen som har bakstørn må også rydde og vaske opp.

Bardun: Den delen av den stående rigg på et fartøy som støtter master og stenger fra sidene. Laget av wire el. hampetau. Brukes også på land til telt, master m.m.

Baug: Forreste del av fartøyet. 

Baugspyd: Stikker ut foran baugen. 

Bautforts skala: Vindskala som angir vindstyrken.

Belegge: Sette et tau fast på et kryssholt eller puller slik at den hurtig kan taes av igjen. Fortøye en mindre båt.

Bestikk: Opptegnelser som skal gjøres (og innføres i loggboken) om et skips tilbakelagte vei.

Bestikkplass: En teoretisk beregning av fartøyets posisjon på grunnlag av kurs og fart.

Bitter end: Festet for ankerkjettingen i kjettingkassen.

Blankis: Ullteppe

Blindpassasjer: Et menneske som gjemmer seg ombord, som oftest for å unngå å betale for billetten eller for å reise fra A til B.

Bom: Den horisontale delen av masta / riggen hvor den nederste delen av storseilet er festet.

Brigg: Et fartøy med 2 fullriggede master.

Broa: Styrehuset, kommandobroen.

Brutto tonnasje: Bruttotonnasje er skipets totale rominnhold i registertonn (BRT).

Bysse: Skipskjøkken.

Båtsmann: Arbeidsleder på dekk. 

Båke: Seilmerker/sjømerke, brukes til veiledning for skipsfarten i kystfarvann. Faste merker er jernstenger, båker og varder som står i el. nær seillenden, og ofte er forsynt med en arm som viser mot seilløpet. Hvor leden går på begge sider av et fast sjømerke, er dette forsynt med to armer. Flytende merker er lys- el. lydbøyer (evt. en kombinasjon av disse), bøyestaker og vanlige staker. Bøyestaker og staker er oftest laget av glassfiberarmert plast.   

Chief: Maskinsjefen

Cockpit: Det åpne sittebrommet aktenfor kahytten i en seilbåt.  

Daumann: Ekstra lodd på ankerline/kjetting. Gjør trekket fra båten mer vannrett og gir bedre feste i bunnen ved at trekket i ankeret/dreggen ikke blir for stort slik at man river dette løs fra bunnen.

Davit: Kran eller arm for utsvinging av livbåt eller jolle (liten båt)

Dekk: Gulvet ombord på en båt utendørs.

Dekkshus: Frittstående hus oppe på dekk. Kan inneholde bysse (kjøkken). beboelsesrom eller oppbevaringsrom for redskaper o.l.

Dørk: Gulvet ombord på et skip innendørs. 

Dekket fartøy: Betegnelsen for et fartøy som i motsetning til en åpen båt er utstyrt med dekk og kahytt.

Deplasement: Vekten av den vannmengden som et fartøy fortrenger. Båter med fortrengningsskrog – Det vil si at skroget fortrenger like mye vann som båtens vekt også under fart. Disse båtene har en begrensning når det gjelder fart samme hvor stor motor man monterer. Typiske deplasementbåter er snekker, tunge båter og seilbåter.

Deviasjon: Kompasset kan påvirkes av magnetiske krefter om bord i båten som f.eks. magnetisme i motoren, instrumenter og elektriske ledninger. Feilen som oppstår som et følge av nevnte kalles deviasjon. Deviasjon er kompassets avvik fra de magnetiske kursene. Deviasjonen er ikke geografisk betinget slik som misvisning. Deviasjonen kan derfor variere fra kurs til kurs.     

Dolfin: Egentlig engelsk; fortøyningsanordning. Gjerne pæler satt i sjøen for at skip skal kunne fortøye uten å ligge til ankers eller ved kai.

Dollbord: Forsterket bordgang (dekk) på åpen båt. Egentlig hvor tollepinnene skal stå.

Dorg: Fiskeredskap bestående av snøre og en eller flere kroker. Slepes etter båten i fart (dorge).

Draft: Brukes av mange om sjøkart, kystkart. Tidligere betydningen var grunnriss eller tegning over store områder, f eks verdenshavene. I Store norske leksikon er derimot «draft» betegnet som: Draft Eng. draft, draught, tegning, plan, feilaktig betegnelse på sjøkart. Feilaktig bruk av ordet «draft», over lengre tid, kan med dette ha medført en form for «hevd» (usus). Et kjent problem er at mange engelske ord er vanskelig og i enkelte tilfeller umulig å erstatte med et godt norskt ord – Derav ulik betydning. Har du en engelsk versjon av Outlook (e-mail program) på din PC vil du videre oppdage at mappen for «kladd» eller e-mail som venter på å bli sendt er benevnt med «Draft». Fortvil ikke; Omtaler du sjøkart som «draft» vil de aller fleste ikke beskylde deg for å «seile uten kompass» – Kjært barn – Mange navn 🙂

Dregg: Lite lett anker med flere armer, ofte sammenleggbart.

Dregge: Det vil si at fartøyet driver på grunn av at ankeret/dreggen mister festet i bunnen. Også brukt om å søke etter noe på bunnen, med f.eks en dregg.

Dreie Bi: Å legge fartøyet i en nødvendig retning med minimum seilføring eller slik at det driver omtrent på tvers av sjøene.

Dreie opp i vinden: Dreie et seilfartøy opp i vinden for å redusere farten, f.eks ved berging av seil. Roret legges i bordet, og fokken bakkes så fartøyet ligger med baugen opp i vinnøyet.

Drivanker: Seilduksekk i form av en kjegle eller avskåret pyramide, festet til fartøyet ved hjelp av en line. Brukes i dårlig vær for å redusere avdriften og holde baugen opp mot vind/sjø.

Dybdekurve: Linje i sjøkartet, Trukket gjennom punkter med samme dybde.

Dødvekt: Skipets samlede lasteevne inklusiv bunkers, vann, forsyninger osv.

Dørk: Sjømannsuttrykk for gulvet ombord.  

ETA:  Estimated arrival time. (Beregnet ankomst tid)  

Fall: Tauverk til å heise de ulike seiltyper opp i masta. Dette tauet må tåle store påkjenninger og er som regel dobbelflettet.

Falle av: Forandre kurs i retning bort fra vinden.

Feilvisning, se også diversjon: Forskjellen mellom gyrokompassets nord og rettvisende nord. Også kalt gyrofeil.

Fender: Kommer av det engelske ordet «defender» som betyr «beskytter». Kule- eller sylinderformet legeme av bløtt matriale som seilduk, stry og tauverk, treruller, ruller, eller kuler av kunststoff fylt med luft. Fenderens oppgave er å bekytte båten/skipet mot slag og riper fra kai eller andre båter.

Firestrekspeiling: Posisjonsbestemmelse. Et objekt peiles når det er 45° (4 streker) på baugen. Samme objekt peiles når det er tvers. Kursen må ikke ha vært endret. Avstanden til objektet vil nå være lik utseilt distanse mellom peilingene.

Fisken: Opp under innvendig tak.

Fokk: Trekantet seil foran masten på seilbåter og seilskip.

Forhaling: Flytting av fartøy uten bruk av hovedmaskineri, f. eks langs kai. Brukes vanligvis om all flytting av båt i havneområder.

Forlig Trim: Skipet ligger dypere i vannet forut eller akterut.

Forpigg: Et stuerom i baugen. Brukes ofte som sovecabin.

Forskip: Den delen av skipet som ligger forenom midtskipet.

Fot: Måleenhet  (Tommer / Favner) 1 fot = 30,48 cm.

Fribord: Høyden mellom vannflaten og skjæringslinjen mellom dekkets overflate og skutesidens yterflate. Målt midtskips.  

Færing: Ca. 5 meter lang ro/seilbåt med 4 årer.

Galeas: Mellomstort seilskip med to master hvorav formasten er størst og hvor begge master er utstyrt med gaffelseil.

Gatt: (nederl. gat). Hull, brukes i sammensetninger, f.eks. rorgatt, kabelgatt (lite, trangt rom på skip). Også akterende på skip; plattgattet (med akterspeil), spissgattet (med spiss akterende).

General Average: Felleshavari – Dersom båten/skipperen beslutter å dumpe/kvitte seg med last for å berge skip eller besettning.

Gire: Frivillig el. ufrivillig avvike fra kursen. Grunnet akterlig sjøgang eller dårlig styring.

GPS: Global System Position. Navigasjonsinstrument som angir båtens nøyaktige posisjon via satellitter i verdensrommet.

Grunnstøtning: Båt som kjører eller har kjørt på grunn.

Gyrofeil: Feilvisning.  

Hals: Det hjørnet på seilet som er nederst og forrest.

Halvplanende: Båter med relativt store motorer og moderat vekt. Disse båtene har en bunnfasong som gjør at de sklir og nesten løfter seg ut av vannet slik som planende båter gjør under gange i vannet. Båtene «graver» godt i sjøen og lager store bølger i høyere hastigheter. Vanlige hastigheter på slike båter er fra 13 til noe over 20 knop.

Havseilas: Kappseilas over åpent hav eller havstrekning med fritidsbåter.

Hekk: Akterste (bakerste), øverste utoverhengende del av et fartøy. Hekkens form sammen med baugens utforming, det enkelte fartøy sitt særpreg.

Hekkbølge: Hekkbølge, kjølvannsbølge, bølge som dannes ved akterenden (bakenden) av et fartøy under fart forover.

Helplanende: Båter med større motorer i forhold til vekt slik at de løftes ut og kun mindre deler av skroget berører vannet akter (bak). Et annet «navn» er V-bunns båter. 

Himling: Oppunder dekk/ tak ombord i et fartøy.

Hiv(e): Heise opp, løfte opp, f.eks. hive anker, hive opp en båt, brukes også om å ta inn trål/snurrevadbruk

Hiveline:  Ei line eller rettere sagt et tau som blir brukt til å kaste med.

Håndpeilekompass: Finnes i flere utgaver beregnet for fritidsbåter. Nyere modeller minner om kulekompasset, men er utstyrt med håndtak og siktemerke. Dessuten kan rosen låses, slik at man «beholder» peilingen. En stor fordel med et slikt transportabelt kompass er at man kan peile fra steder i båten hvor det ikke blir påvirket av magnetisme om bord – I alle fall dersom båten er bygget av tre eller plast. Mange bruker derfor håndpeilekompasset til å kontrollere deviasjonene på det fastmonterte styrekompasset. Håndpeilekompasset kan også plasseres i stativ og brukes som styrekompass. I større båter kan håndpeilekompasset fungere som reservekompass. I mindre båter kan det dekke kompassbehovet.

Jibbe: Kuvende, skifte halser når vinden kommer bakfra.

Jolle: Liten båt ofte på slep etter en større fritidsbåt (lettbåt).

Kartdatum: Kartdatum beskriver den geometriske formen på jorden. Et slik datum, som fungerer på hele jorden, er ofte ikke optimale noen steder. Derfor finns det et antall lokale kartdatum, som bare beskriver jordytens geometri innen et begrenset område. Innen detta området kan de gi bedre resultat, men om man anvender dem utenfor det spesifikke området blir resultatet som regel helt feil. Dersom du benytter en GPS-mottager uten å bruke den sammen med et spesielt kart, spiller det ingen rolle hvilket kartdatum du benytter. Men om du skal oversette en bestemt posisjon fra GPS till kart, eller motsatt, må du benytte samma datum som kartet er framstilt med ellers kan du oppleve feil på flera hundre meter. WGS84 er en kartdatum standard. For posisjonsangivelser i lengde- og breddegrader er det som oftest WGS84 som skal benyttes.

Køye: Seng ombord i en båt.

Kabellengde: 1/10 nautisk mil, 185,2 meter.

Kahytt: Oppholdstrom om bord (på småbåter).

Kardenask opphenging: Slingreoppheng for f.eks kompass. Tillater bevegelsesfrihet i alle retninger.

Kardinalsystemet: Til rettningsbestemt markering av spesielle navigasjonsfarer brukes 4 bøyer – En for østsiden av faren, en for sørsiden, en for vestsiden og en for nordsiden. Navigasjonsfaren befinner seg midt mellom disse bøyene.

Kause: Rund eller dråpeformet metallring (evt. plast) formet slik at tau eller wire ligger støtt rundt den. Beskytter øyespleis mot innvendig slitasje.

Kjeipene: Montert på esingene av robåter. Funksjonen er den samme som åregaflene. Kjeiper brukes sammen med trekantede årer på den nordlige delen av vestlandet og videre nordover. Det sørlige vestlandet og sørlandet bruker runde årer, og da brukes tolleganger istenden for kjeiper.

Kjettingkasse: For oppbevaring av kjettingen til anker.

Kjøl: Midtlinjen av et fartøys bunn.

Kjølhale: Krenge et fartøy over på siden for å undersøke/reparere skutsiden under vannlinjen. 

Klink / Klinking: Byggemetode benyttet på båter av tre – For å feste bordgangene sammen.

Knop: Enhet for hastighet til sjøs – 1 nautisk mil pr. time. ( 1 knop = 1,852 km/t = 1 nmil/t)

Knop / stikk: En sammenføyning av to tau. Forskjellen mellom en knop og et stikk er at en knop knytter vi og et stikk slår vi.

Kompassbolle: Del av kompass, inneholder kompassrosen.

Kompasstrek: En kompasstrek er  11 1/4°.

Kompassrose: Den Sirkulære skiven i kompasset, inndelt i 360° evt. også 32 streker. I sjøkart er det trykket kompassroser til hjelp ved utsetting av kurs.  

Kontra turn: Hurtig fortøynings stikk.

Krenge: Når båten heller til ene siden.

Krontakling: En spesiell spleis for å forhindre at tauveret fliser seg i enden – Kan også bruke sjauer. Dobbel sjauer kan også brukes som fallrepsknop.

Krysse: Seile i sikksakk mot vinden.

Kryssholt: Fortøyningsutstyr på båt, benyttes til å feste fortøyningstauet.

Krysspeiling: Posisjonsbestemmelse ved peiling av minst to objekter.

Kuvending: Å kuvende vil si å falle av, jibbe og loffe opp mot vinden for nye halser.

Kuøye: Runde åpninger / vinduer på båt. Kan i enkelte tilfeller åpnes dersom disse ikke er plassert slik at en forglemmelse kan utgjøre en fare for skipets sikkerhet. Det er ikke uvanlig at høy sjø slår over kuøyet.

Kvartmil: Det samme som nautisk mil.

Køye: Seng om bord i båt.

Landndkrabbe: Person som ikke er vant til å være på sjøen.

Landgang: Løs brolingnende konstruksjon som brukes som forbindelse mellom fartøy og land for å kunne bevege seg raskt og enkelt til og fra. Kan også henge på skutesiden når skipet ligger på reia.

Lanemeter: 1 lanemeter er en meter dekksflate i 2.5 til 3 meters bredde.

Langspleis: Må ikke forveksles med (kort)spleis. Denne type spleis benyttes oftest på vaier.

Lasteluke: Luke over lasterom.

Le: Ikke vindutsatt posisjon – Det vil si bak vindbeskyttende objekter.

Legge bi: Å stoppe båten uten å ta ned seilene.

Leider: Trapp eller stige ombord.

Lens: Seiling med vinden inn bakfra.

Lense: Øse, pumpe tom. Seile rett eller omtrent rett unna vinden..

Lensebrønn: Fordypning i bunnen av lasterommet på et fartøy for pumpens sugeledning.

Le side: Den siden av fartøyet som vender fra vinden.

Lette anker: Dra inn ankeret.

Lo: Vindutsatt posisjon.

Loffe: Endre kursen mot vinden.

Logg: Av eng. ‘trestykke, treblokk’, farts – og distansemåler på skip. Tre hovedtyper: håndlogg (består av loggflyndre og loggline på rull), slepelogg (patentlogg, hakkebrettlogg) og undervannslogg. Hastighetsmåler i en båt.

Logge: Bestemme et skips fart ved hjelp av logg; føre inn i loggbok, samle, registrere (data).

Lo side: Den siden av fartøyet som vender mot vinden.

Lugar: Oppholdstrom, soverom, for mannskap og eller passasjerer.

Låre: Fire ned. Motsatt av hive.

Malje o.l.: Metallring for forsterkning av hull i Seilduk, brukes også i presenninger.

Maritim: Ting som har med hav, sjø, skip/båt osv. å gjøre.

Maure: Gammel nødløsning som ble tatt i bruk på trebåter som hadde større sprekker i bordgangen med tilhørende lekkasjer. Fremgangsmåten var å ta for eksempel en pøs med tørr sagspon (fra gammelt av ble maurtue benyttet) og rigge til med 2 tau for å trekke pøsen under båten i området hvor lekkasjer er. Kunsten var å få tømt pøsen under vann slik at sagsponen fulgte vannet inn i sprekkene. Når sagsponen la seg i sprekkene svellet disse ut og tettet lekkasjen. I Koppervik befant det seg en gang en gammel kutter som var så dårlig at den kun kunne ligge ved en bestemt kai hvor hovedkloakken kom ut. Båten ble således automatisk og kontinuerlig mauret, dog med det noe annet enn sagflis/spon…………

Mayday: Internasjonalt nødrop. Skal sies tre ganger etter hverandre.

Mesan: Gaffelseil på akterste (bakerste) mast.

Messe: Spise/Oppholdsrom ombord.

Misvisning: Misvisning er vinkelen mellom retningen mot den geografiske nordpol og den magnetiske sydpol sett fra et gitt punkt. Misvisning er lik på alle kurser. Misvisningen varierer fra sted til sted og med tiden. (Den magnetiske sydpol ligger i Canada).

Moring: Fortøyning.

Moring vinsj: Fortøyningsvinsj.

Nate dekket: Spyle dekket med vann for at dette ikke skal sprekke i sola. Helst med saltvann som også forhindrer råte.

Natthus:  Kasse med lys for skipskompass. Fortrinnsvis magnetkompass.

Nautisk mil: Distanse mål til sjøs = 1852 meter (Kvartmil), må ikke forveksles med Sjømil.

Navigasjon: Læren om hvordan man fører et fartøy over havet.

Navigasjonsfaremerker: Disse bøyene er gule og svarte og har toppmerker som består av 2 svarte kjegler, men kjeglenes plassering er forskjellig. Merkene kan også ha lys / lyskarakter.
1. Østmerke:     Kjeglene er plassert bunn mot bunn og er i fargene BYB = Black Yellow Black
                           Dersom merket har lys blinker disse 3 ganger.
2. Sørmerke:     Begge kjegler peker nedover og er i fargene YB = Yellow Black.
                           Dersom merket har lys blinker disse 6 ganger.
3.Vestmerke:    Kjeglene er plassert spiss mot spiss og er i fargene YBY = Yellow Black Yellow
                           Dersom merket har lys blinker disse 9 ganger.
4. Nordmerket: Begge kjegler peker oppover og er i fargene BY = Black Yellow
                           Dersom merket har lys blinker disse kontinuerlig.
NB: Fargene leses fra toppen og ned. En liten «tommelfingerregel» hva gjelder lyskarakteristikken på merkene: Tenk på klokka – Husk 3, 6, 9, kontinuerlig.

Nygle: En propp i bunnen på båten som man tar ut når båten skal på land og tømmes for vann i skroget. Nygla finner man som oftest helt akter (bak) og har av nyere dato fått betegnelsen bunnproppen. Fra gammelt av ble ofte en dott av tau benyttet. Dersom en treplugg benyttes må denne være av rå materiale da tørt trevirke kan svelle / trutne så meget at båtbordet sprenges. Det er ikke få båter som har gått ned ved sjøsetting da eiere har glemt nygla . . .

Observert plass:  Posisjon bestemt ved minst to stedlinjer, f. eks krysspeiling.

Overrettlinje: Overrettlinjer er mange steder trukket opp mellom karakteristiske sjømerker eller lignende som man kan peile for å styre klar av båer og grunner. Når to slike merker faller sammen er disse overrett. Et annet navn på overrettlinjer er med. Mange kaller derfor overrettlinjene for friseilingsmed eller medlinjer. Enkelte steder er overrettlinjene trukket ut i kartet mot åpent farvann. Krysser to slike linjer hverandre, kan de brukes til posisjonsbestemmelse. Overrettlinjene kan også benyttes til kontoll av kompassets deviasjon.  

Pantry: Lite kjøkken

Penteri: Ordet kommer fra det latinske panetaria og er et anretningsrom om bord i en båt eller i et fly. Rommet har gjerne vask og bluss / kokeapparat for tilberedning av mat, og eventuelt kjøleskap og isboks for oppbevaring av matvarer som krever kjøling.

Platt lens: Seile med vinden inn rett bakfra.

Plett: Tallerken.

Puller: Pollert, trossefeste på skip eller kai.

Pullert: Feste for fortøyninger på båten.

Pulpit: Rekka rundt båten.

Purre: Å vekke noen.                         

Pøs: Bøtte/ spann. 

Rank: Ustabil, eks. et rankt fartøy har høyt tyngdepunkt og krenger lett.

Rasmus: «Rasmus» er et utrykk som brukes av sjøfolk om bord i skip når de snakker om sjø (oversjø) Eks. når de får en sjø innover skipet sier de at der kom det (fikk vi) en «RASMUS»

Red (Rei): Mer eller mindre åpen ankerplass utenfor havneby, ofte en elvemunning.

Rom sjø: Åpent farvann (hav)

Ror: Båtens styreanretning.

Rorgjenger: Person som står til rors (Styre skipet).

Rorkult: Rorpinne, styrehåndtak festet øverst på roret.

Ruffen: Oppholdsrom for mannskapet.

Rundtørn: Kast (legge ”løkke”) med tau eller kjetting rundt pullert el. liknende gjenstand.

SAR: Search And Rescue

Seiling: Kunsten å drive et fartøy fremover ved hjelp av vinden.

Sekstant: Vinkelmåler. Måler høyden på solen og stjernene. Brukes til navigasjonen ombord i skip for å bestemme skipets posisjon på havet.

Selvlensende dekk: Dekket ligger høyere en vannlinjen, og vanne som kommer inn renner ut gjennom åpninger i siden.

Sjakkel: Festeanordning i metall som kan åpnes / lukkes med en skrue

Sjøgang: Bølgebevegelse.

Sjøkart: Betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde. Avhengig av kartets målestokk kan det vise vanndybde og høyde på land, detaljer ved kystlinjen, farer for navigering, navigasjonsmerker, tidevannsinformasjon og strømforhold, lokale magnetiske forhold, broer og havner. Anerkjente og oppmerkede skipsleder er avmerket på et sjøkart. 

Sjøklart: Gjøre båten / skuta sjøklar betyr å surre fast eller henge opp alt som kan bevege seg under sjøgang for så å forhindre skade på skip eller mannskap.

Sjømerker: Faste og flytende merker plassert til hjelp for skipsfart.

Sjømil: Eldre distansemål til sjøs (Bør Unngås). 1 sjømil = 4 kvartmil. 1 kvartmil = 1 nautisk mil. Mao det er ikke det samme som Nautisk mil.

Sjømåling: Oppmåling av kyst og havområder med henblikk på utgivelse av sjøkart.

Sjøveivsreglene: Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt mellom fartøyer, med tillegg av nasjonale regler.

Skonnert: Seilfartøy med to eller flere nesten like høye master.

Skott: Vegg ombord i skip.

Skott: Skillevegger ombord. Eller det som i land blir kalt vegg.

Slakke: Gi ut på tau, trosse el.

Slaggrunn: Skrånende, avfallende bunn utover fra land (kyst, øy, holme, skjær), hvor sjøen kan bryte i uvær. På sjøkart er grensen for slaggrunn angitt ved en prikket slaggrunnslinje, som i innenskjærs farvann vanligvis er trukket på 6 m dybde, i åpent farvann på 10 m eller mer.

Slipp: I gamledager ble store som små båter trukket opp på land, eller sjøsatt med hjelp av glatte tømmerstokker, dette systemet ble betegnet som slipp. I dag blir betegnelsen slipp benyttet på «opptrekksvogn» for båt eller som betegnelse på en slakk bakke ut i vannet hvor man kan sjøsette båter på tilhenger.

Spleise: Sammenføying av to tau eller wire som flettes inn i hverandre. Ved øyespleis fletter du tauet inn i seg selv igjen.

Spinnaker: Stort forseil som brukes på seilbåter i medvind.

Spring: Er høyden på dekket mot endene større enn på midten, blir denne forskjellen kalt spring. Kan også være endel av fortøyningsarrangementet.

Spygatt: Åpning i skutesiden til avløp for vann på dekk.

Stabilitet: Et fartøys evne til å rette seg opp igjen. 

Stamp: Et fartøys bevegelse om tverraksen i motsjø.

Stand by: Være klar ved anløp og avgang.

Stedlinje: Ved f eks å peile et objekt, får vi en stedlinje, en linje vi vet fartøyet befinner seg i. 

Stikk: Brukes ofte feilaktig som fellesbetegnelse for knop/stikk. Det heter stikk når vi forbinder to tauender med hverandre.

Stiv: I forbindelse med stabilitet: fartøyet har vanskelig for å krenge.

Stormsuppe: Kjøttsuppe.

Stue: Plassere utstyr og last på en bestemt plass og måte ombors for så å surre det.

Styrt: Dusj.

Surre: Sikre last og utstyr ombord i fartøyet. Med tauverk, wire eller kjetting.

Styrbord: Et fartøys høyre side sett aktenfra (bakfra).

Styrbord halser: Seilets stilling når halsen er til styrbord for skjøtehornet. (Vinden inn fra styrbord)

Stående rigg: Alt av tau og wire som stager mastene (stag, vant, barduner).

Svai: Å ligge på svai betyr å svinge fritt for strøm og vind rundt et anker eller en bøyefortøying.

Svivel: Dreibar innretning av metall som hindrer at det blir tørn i tauverk eller kjetting.

Takle:  Surre en tauende slik at den ikke slår seg opp, eller gjøre et seilfartøy klart til å seile.

Targa bøyle: En lanternemast som går over styrehustaket fra side til side.

Terrestrisk Navigasjon: Den delen av navigasjonen  som benytter land og  sjømerker til posisjons- bestemmelse.

Thruster: Styrepropell, oftest plassert i baugen for sideveis korrigering.

Tilje: Løst dørkbord/plate i åpen båt.

Tiljer: Små lemmer til å gå på i bunnen av båten.

Tofte: Tverrstilt planke, sitteplass i åpen båt.

Tofte: Liggende bord for avstivning av båten og samtidig er seter.

Tomme: Lengdemål 1 norsk tomme = 26,15 mm, 1 engelsk tomme (inch) = 25,4mm 12 tommer = 1 fot (foot), 6 fot = 1 favn (fathom)

Trallverk:  Trerist av smale lister.

Trikker: Skipselektriker.

Trim: Et fartøys stilling om egen akse i  forhold til vannflaten.

Trimme: Justere seilet for å utnytte vinden best mulig.

Trosse: Brukt om tauverk med diameter 25 m.m. eller mer.

Trutne: Når en trebåt har ligget en lengre periode på land har treverket/bordgangen som oftest tørket opp med tilhørende sprekker. Ved sjøsetting lekker båten vann. Båten blir liggende i sjøen etter sjøsetting, gjerne i kran, men med ettersyn og automatisk lensesystem. Bordgangen trekker til seg sjøvann og sveller som igjen tetter sprekkene – Båten trutner.

Tryseil: Stormstorseil

Tørne til: Begynne å arbeide.

Tørne ut: Stå opp.  

Umbilical: Dykkeslange forsyner dykker med luft, samt kommunikasjon til overflaten.  

Vant:  Tauverk eller wire som støtter opp en mast sideveis.

Varde: Et sjømerke, oftest av stein.

Varpanker: Mindre anker brukt til forhaling av et fartøy.

Ventil: Avstengnings- og reguleringsanordning for væsker og gasser i rørledninger og beholdere. Består i alminnelighet av et ventilhus med et ventilsete som ventillegemet tetter mot ved avstengning. Ventil på skip er en rund åpning i skipssiden, dekket med en tykk glasskive med hengslet metallinnfatning. Tidl. kalt koøye.

Vindmann: Liten vimpel eller viser i toppen av masten på et fartøy som viser vindretning.

Vindrose: Diagram som fremstiller vindforholdene på et sted. En vanlig form er en sirkel der den prosentvise hyppighet av vindstille er angitt. Inn mot sirkelen er det tegnet piler som markerer vindretninger i kompasstreker el. grader.          

Vindøyet:  Retningen rett mot vinden.

Vinsj: (Eng. winch), trommel for innhaling og oppspoling av tau eller wire, særlig i forbindelse med skipsbommer for heising av last og for fortøyning m.m. Kan drives med håndkraft, mekanisk med forbrenningsmotor, elektrisk eller hydraulisk kraft.

Kilde: Maritim Start

4 Kommentarer

  • E. Hjertvik desember 13, 2012

    Veldig fin liste dere har lagt ut.
    Har anbefalt denne siden til mange vi har vært i kontakt med.
    Selv om dere henviser kilde til Maritim Start så liker jeg deres versjon best da deres liste ikke har med noen vanskelige ord som ikke er helt nødvendig.

    Svar
    • lisbeth desember 18, 2012

      Så flott at du liker listen. Jeg har plukket ut de ordene som er relevante for meg. Kjekt om de også er relevante for andre
      Mvh
      TA RORET KJERRING

      Svar
  • lisbeth januar 8, 2013

    Vanlige bakstørndager er onsdag og lørdag 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar