Ta roret kjerring

Vi (Lisbeth, Rikke, Inger og Nina samt filmteamet med Torbjørn, Jørgen, Vegard og Sven) forlot Tønsberg forrige fredag etter en flying start med hjemmedyrket asparges hos Inger.

Første stopp på turen var Bjerkøy der vi la til for natten. Bjerkøy er en idyllisk øy rett utenfor Nøtterøy, med en fastboende familie på 6. Vi hadde en liten rundtur på øya og hilste på høylandskuene. Gutta fikk overnatte i naustet. Familien Linn Christensen var bortreist. Det regnet og blåste opp og vi måtte opp om natten for å sjekke fortøyningene.

Lørdag hadde vi avtalt å møte Torun Andersen på hennes kai i Årøysund. I den sterke vinden fikk vi problemer med å få Alice ut fra kai og måtte gi opp til slutt. Torun kom i egen båt og ga oss et lite kurs i sjøvett.

Vi forlot øya søndag morgen i nydelig vær med kurs for Havna på Tjøme. Her ble vi godt mottatt av resepsjonssjef Toni Nesheim Karlsen med nydelig lunsj og gratis husrom til filmteamet på Rica Havna Hotell. I solskinnet var det helt fantastisk å nyte lunsjen, båtlivet og den vakre skjærgården fra Havnas terasse.

Etter lunsj ruslet vi bort til Havna Landhandleri og fikk der omvisning og en smak av Charlottes hjemlagde iskrem og husets kaffe. Nostalgien fyller deg i det du trer inn i butikken, samtidig som man fristes av de lekreste interiørartiklene og kaffekos.

Senere på dagen hadde Lisbeth en overraskelse på lur til oss. I skogen bak Havna ble vi møtt av Berit Nordheim fra Aktiv Fritid – ut på tur aldri sur, som utstyrte oss med klatreutstyr. Her skulle nerver og muskler testes! Etter 4 timer med rapelering, ………klatring og balansering over tynne planker og tau i 10 meters høyde, var vi temmelig slitne og VELDIG fornøyde med oss selv. Teamarbeidet fungerte helt utmerket! Aktiv Fritid har med sitt engasjement og sitt konsept et tilbud til barn og voksne som absolutt kan anbefales!

Etter nok en natt med lite søvn (vi har en uforskammelig morgenfrisk skipper)la vi ut fra kai i Tjøme med kurs for Svenner fyr. Men først måtte vi selvfølgelig en tur innom KJERRINGVIK. Er vi kjerringer, så er vi kjerringer.

Svenner fyr er det 3. største fyrtårnet i Norge, og ligger utenfor Stavern. Med sitt fugleliv og sine blankslipte svaberg er dette nok et sted som bare må oppleves. Vakthavende på øya vartet opp med bord til lunsj og tilgang til toppen av fyrtårnet (som egentlig var stengt pga. restaurering).

Ferden gikk videre til Nevlunghavn hvor vi ble godt mottatt av de fastboende med Knut i spissen. En fantastisk kanal førte oss inn til Knuts restaurant ”Innerst i havna” hvor vi kunne legge til kai.

Knut vartet opp med middag til alle, og opprettet kontakt mellom oss og noen av stedets originaler. Gjestgiveriet tilbød oss rom til filmteamet og frokost til alle.

Fredrik (Storm), vår personlige guide på stedet, inviterte til vin i sitt koselige hjem, før han dagen etter tok oss med på byvandring, kaffeslabberas i hagen sin, og besøk til rullesteinstranda Mølen.

Fredriks gjestfrihet kommer vi aldri til å glemme, han er et fantastisk eksempel på mottakelsen vi har fått her langs kysten. Han introduserte oss også for Vigdis, en kunstnerisk sjel, med stort engasjement for galleriet hun en gang opprettet i den gamle verneverdige rekefabrikken. I hagen hennes nøt vi deilige jordbær med fløte over en god og fascinerende prat. Mens vi satt der var Inger med stedets siste fisker, Arne Rikard, på makrellfiske og dro i land hele 16 flotte makreller til dagens middag.

Det var nesten litt trist å forlate Nevlunghavn, men vi skal jo tross alt helt til Bergen i løpet av neste uke. Så, det var bare å kaste loss og dra videre med kurs for Stråholmen. Der skulle Ingers makrell fortæres. Men før det måtte vi for første gang prøve å legge til med anker, og DET var ikke enkelt på sandbunn!! Etter uttallige forsøk til stor fornøyelse for gjestene på øya (Fylkesmannen i Telemark) kapitulerte vi og la oss inntil brygga med babord side. Dette resulterte i at 4 båtplasser ble okkupert, men shit au. Gjestenes latter gikk etter hvert over i medlidenhet, og resulterte i at vi fikk en hel kasse reker med tilbehør som trøst av dem.

Nok en flott gjeng som gir av seg selv til villrådige turister som oss. I solnedgangen gikk vi en liten tur og tittet på villsauene som øya er kjent for, og de koselige gamle loshusene før vi igjen måtte ut fra havn.

Kragerø ble neste stopp hvor vi ankret opp for natten. Her ble det tid til en liten tur på lokalpuben, men ellers ingen tid til å utforske byen.

Tidlig dagen etter dro vi av sted til Lyngør hvor det ble lunsj på Seilmakerfruens kro. Vi nøt utsikten på toppen av øya hvor vi kunne skue milevis utover skjærgården. På kroa møtte vi en hyggelig dame som ga oss nyttig info i forhold til veien videre og hvor vi kunne feire St. hans.

Det endte med at vi ankret til ved Arendals Seilforening hvor vi ble veldig godt mottatt og fikk være med på seiltur før vi spiste og koste oss med den tradisjonelle bålbrenning som foregikk på alle øyene rundt omkring. Båtene lå som sild i tønne utpå sjøen, og det var et syn for øyet på årets lyseste natt. Nina fikk heldigvis sin etterlengtede bryggedans, og St. hansfeiringen ble akkurat slik vi hadde håpet.

Allerede kl. 04:00 la ut fra havn og satte kursen for Kristiansand via Blindleia. Vi skulle være i Kristiansand kl. 10:00 for å plukke opp de to siste kjerringene, Bente og Laila. Samtidig mønstret to fra filmteamet av, og allerede kl. 11:00 var det klart til å dra videre.

Dagen skulle brukes som transportetappe, og målet var å komme lengst mulig opp langs vestkysten. Kl. 23:00 ankret vi opp i Kvitsøy utenfor Stavanger etter at Bente og Laila sørget for trygg overfart gjennom utfordrende Lindesnes og Jærens rev.

Tekst: Rikke og Nina
Foto: Rikke