Ta roret kjerring

Første gang jeg skulle fylle diesel, begynte jeg først i smug å lete etter åpningen til dieseltanken. Det viser hvor sløv jeg kan være når andre har ansvaret. Det var helt andre ting på båten jeg var opptatt av på båten den første uka. Det vil si den uka jeg hadde med meg mannen min. Jeg var jo med når han fylte, men tror du jeg fulgte med? Neida. Jeg var mer opptatt på hvor jeg skulle ha kopper og kar.

Etter å ha tittet litt rundt spurte jeg forsiktig min bror Thor, som var hjelpeskipper første gang jeg skulle fylle diesel. Og Thor tittet og tittet, men heller ikke han fant åpningen.

«Vet du hvilken side åpningen er da» – spurte han. » Ja, jeg er ganske sikker på at det er på styrbord side» – sa jeg. Vi tittet begge to, men kunne ikke finne åpningen. Var det en luke i trappa? Nei. Var det den luka det stod waste på? Nei, det var jo for manuell tømming av septiken. Heller ikke under dette lokket, for her var det uttak for vannslange.

Jeg fant frem boka, men en rask gjennomgang av boka ga heller ingen resultater. «Bruksanvisninger er barnslige» – tenkte jeg og slengte bort boka i stedet for å bla igjennom en gang til. Learning by doing er mye artigere.

Vi begynte å gå mer grundig til verks. Og der var den. Bak døra som går ut fra førerhuset og ut på dekk, godt gjemt når døra står åpen.
Døra ble lukket og tankromdøra ble åpnet.

Jeg gikk inn for å finne kortet mitt, slik at vi kunne fylle diesel. Men tror du jeg husket at jeg ikke skulle gå ut via førerhuset, da? Nei. Og dermed gikk tankromsdøra i klem bak skyvedøra og dermed gikk det ikke an å lukke den.

Ok! Ikke fikk jeg igjen døra og ikke fikk jeg til å fylle diesel. Som troll fra en eske dukket det opp en handyman. Han fikk lirket inn en hand bak døra og presset inn tankromdøra slik at vi fikk igjen den døra som skulle være lukket og åpnet den døra som skulle være åpen.

Tankromdøra. Det er vel ikke et ord som står i ordboka, men kanskje et ord som kan komme på Nytt på Nytt en gang 🙂