Ta roret kjerring

Alice skulle fraktes fra Hellandsjøen til Trondheim. Min gode venninne Siri og skipshunden Troya, skulle være med. Men vi hadde det ikke travelt. Vi skulle kose oss på turen. Masse god mat ble kjøpt inn på Rema Kyrksæterøra og vi baserte oss på å ta en overnatting i havna ved Austrått.

På Hellandsjøen hadde båtforeningen dugnad. Sosial som vi er, drøyde vi avgangen og menget oss med dugnadsgjengen. Det var mange som hadde møtt opp i finværet (på Hellandsjøen er dugnadsånden stor), men det var ikke mange oppgaver som skulle utføres. Ergo ble det veldig sosialt. Siri kokte kaffe til alle og jeg var mest opptatt av å prate. Vi var jo tross alt ikke satt opp på dugnadslista denne gangen.

I tre tiden var det tid for å vinke farvel til Hellandsjøen og sette kursen mot Austrått. Sola skinte og vi gledet oss til en flott båttur.

Vi hadde ikke før lagt fra kai, før vi så noe som fløt i vannet. Skummelt for båttrafikken. Vi benyttet sjansen til å ha en manøvreringsøvelse. Trekonstruksjonen skulle opp av vannet. Frem med båtshaken. En matros på dekk og deretter prøve å svinge badeplattformen inntil fremmedlegemet. Full klaff på andre forsøket. Men en sammensnekret trekonstruksjon av ymse slag er steintung. Den glapp. Men ved neste forsøk klarte vi å få den opp.

På land stod dugnadsgjengen og lurte på hva som hadde skjedd, der vi gikk rundt og rundt ute i fjorden. Dem kan bare fortsette å lure, for nå er det mange måneder til at jeg treffer dem igjen (dessverre).

Første stopp var Thevik Mek. Verksted. Mitt favorittverksted. Her skulle det bunkres og doneres et sjøtungt sammenspikret «kunstverk».

Rett utenfor Hemskjel ble vi oppringt av noen båtvenner, som skulle overnatte på Kongensvold. Kroa skulle ha sesongavslutning og varelageret skulle tømmes. Ergo var det mulighet for at også ei «fattig» Ta roret kjerring kunne kjøpe seg en øl. Det ble Kongensvoll 🙂

Søndag morgen eller det vil si formiddag ble vi invitert over til seilbåten Eva Jovita. Arild, Marit og Dagfinn disket opp med en deilig frokost. Herlig!

Rundt klokken to på søndag, sa vi ha det til en knippe hyggelige båtfolk. Var jeg mer opptatt av å vinke farvel, enn å manøvrere i det jeg la fra kai? Eller var det en god beregning som gjorde at badeplattformen hadde en klaring på 2 cm i det jeg la fra kai? Hva tror du?

Sola skinte også nå. Riktignok blåste det litt ut i Trondheimsleia, men ikke verre enn at vi satt på flybridge. I det vi rundet Agdenes flatet fjorden ut og det ble nærmest blikkstille. Men det endret seg drastisk i det vi rundet Rødberget. Der ble det store bølger og vannet slo over flybrigden. Heldigvis hadde vi på oss overlevningsdresser og redningsvest.

Den første sjøspruten kom litt bardus på. Vi fikk oss en skikkelig kalddusj. Og ble nok litt våtere enn det vi ville. Spesielt Troya. Siri kjørte med stø hand og vi ble enige om å fortsette å styre fra flybridge. Selv om det vugget mer der oppe, hadde vi mye bedre utsikt. Og vi var godt kledd.

Jeg vurdere å ta ned Troya, men det var det bare å glemme. Å bære ned en hund, uten å ha armer til å holde seg fast med anså vi som risikosport. Selv tok jeg en raskt tur ned for å sjekke om vi hadde gjort båten sjøklar også til dette været. Og det hadde vi.

Moralen er: Gjør alltid båten sjøklar for storm. Været kan fort snu.

By the way:
Sjekk værmelding før du legger ut på tur. DET ER VELDIG, VELDIG VIKTIG. Kommer vær og vind bardust på. Bevar roen. Det kan være ubehagelig å være om bord, men båtene tåler mye mer enn du tror. Får du trøbbel ta kontakt med Havets helter tvert. Hovedredningsentralen og Redningsskøyta er der for deg.

By the way 2.
Jeg har gått rundt og rundt før. Den gangen var det også en gjeng som satt på land og lurte på hva vi egentlig holdt på med. Den historien kan du lese om her.

By the way 3.
Utenfor Svenner fy lå det en elg og fløt. Her kan du lese om hva jeg gjorde med den.